Roller

Innenfor det digitale designfaget finnes det en rekke roller. Her er en oversikt over de rollene og oppgavene som kanskje er vanligst. Bildet under illustrerer en tjenestedesigners jobb med å sørge for at ting henger sammen og totalt sett gir mening.

Tjenestedesigner – En tjenestedesigner har alltid et målgruppeperspektiv. Målet er å skape relevante tjenester og tjenesteopplevelser som en målgruppe har behov for. Bedrifter og organisasjoner benytter tjenestedesignere for å gi sine ansatte relevante IT-løsninger de har behov for, det samme gjør de mot eksterne målgrupper.

Tjenestedesigneren er opptatt av helheten både i og utenfor løsningen. De fleste tjenestedesignere har god forretningsforståelse og kaller seg ofte forretnings- og tjenestedesigner. Tjenestedesign handler i stor grad om å hjelpe forretningen med å sette mennesker, eller «brukeren» i sentrum av digitale tjenester og produkter. Arbeidsområdet blir normalt en god miks av tekniske muligheter, brukerbehov og forretning.

Design thinking – En person som jobber med design thinking gjør veldig mange av de samme oppgavene som en tjenestedesigner, og ofte er det samme personen/rollen som gjør begge deler. Mens tjenestedesigneren konsentrerer seg om gode tjenester, er det produktet som har fokus i design thinking. Veldig ofte blir ikke en tjeneste god uten et produkt (og motsatt).

UX-designer – UX betyr User Experience, og en UX-designer skal lage gode brukeropplevelser. Noen kaller seg XD-designere som viser til Experience Design, men de gjør de samme oppgavene. I motsetning til en tjenestedesigner er UX-designeren primært fokusert på selve brukeropplevelsene. I mitt hode er en UX-designer mer eller mindre det samme som en interaksjonsdesigner

Interaksjonsdesigner – Hvordan sider og elementer henger sammen i en IT-løsning er interaksjonsdesigneren sin viktigste oppgave å løse. En interaksjonsdesigner bruker gjerne wireframes og klikkbare prototypeverktøy som Adobe XD for å illustrere interaksjon. Brukervennlighet og ergonomi er viktig for interaksjonsdesigneren, og for å gjøre jobben korrekt er det viktig med samarbeid med blant annet innholdsarkitekten. Hvordan systemene skal oppføre seg, er nøtten interaksjonsdesigneren skal knekke.

UI-designer – En User Interface, eller brukergrensesnittdesigner, jobber i motsetning til UX-designeren visuelt. Look and feel, både for å støtte firmaprofil, brukervennlighet og interaksjon, er UI-designerens ansvar. UI-designeren lager ikoner, knapper, og gjerne et helt designsystem. Det er UT-designeren som finner og tilpasser font og farger.

Visuell designer – Estetikk i digitale løsninger er den visuelle designeren sitt hovedområde.

Grafisk designer – Mens UI-designeren og den visuelle designeren kun jobber digitalt, er det den grafiske designeren som kan tegne og illustrere for hånd. Her lages det trykksaker blant annet.

Innholdsarkitekt – Alle IT-løsninger har et innhold, selv om mengden varierer voldsomt. Innholdsarkitekten har kontroll på innholdet og hvordan det henger sammen. En innholdsarkitekt kan gjøre jobber som innholdsstrategi, innholdsrevisjon, innholdshierarki, innholdsproduksjon og brukertesting.

Brukeren/målgruppen – Ordet «bruker» er enkelt å forstå, men det er litt slitt og skaper distanse. Jeg bruker aldri personas med mindre der er påkrevd, og jeg opplever at «brukeren» noen ganger blir et litt fiktiv begrep, akkurat som personas. Det er kanskje pirk, men målgruppe og mennesker i målgruppen er begreper jeg er mer komfortabel med. Alle prosjekter har en eller flere målgrupper, og menneskene i målgruppen er det vi lager tjenester og produkter til. Det er deres behov vil skal dekke, og de er deres oppfattelse av relevans som gjelder. Det er menneskene i målgruppen som skal adoptere løsningen til slutt.