Design Thinking

Design thinking er et rammeverk for kreativitet og oppfinnsomhet. Det er også en prosess for eksperimentering. Noe av det beste med Design thinking synes jeg er at det gjør oss i stand til å forstå sluttbrukernes behov. Folk først, sier Design thinking.

Kjente organisasjoner som Honda og Cisco bruker Design thinking for å adressere hverdagslige utfordringer. I følge Soichiro Honda handler alt om filosofi, og påpeker at han ikke mener lesing av filosofi, men erfaring. Honda bruker Design thinking til alt fra kunder til ansatte på samlebåndet for båtmotorer.

Design er både en prosess og et resultat. Design handler om å skape, og Honda ser på design som løsning, verdi, stil, funksjon og problemløsing.

FOLK OG EMPATI – Design thinking setter sluttbruker (målgruppen) i fokus. Det hele starter med å observere menneskene i målgruppen for å forstå deres mål, behov og utfordringer. Etter en runde med konseptarbeid er det det samme målgruppen som skal mene noe om konseptet dekker deres behov og oppleves som relevant. Jeg anbefaler ikke personas. og bruker aldri personas selv. .

SAMARBEIDE OM IDEER – Design thinking legger opp til at vi skal samarbeide om å utvikle ideer. Ideene skal være forståelige og brukbare for alle involverte. Honda vil vi skal drømme om en meningsfull fremtid. De oppfordrer oss til å samarbeide med hender, hjerte og tanker.

PROBLEMLØSING – Metodikken er utforskende og skal trigge oppfinnsomhet. Man strekker seg etter nye og originale ideer. Det er lov til å eksprimentere med ulike ideer og løsninger for å finne den beste.

FORANKRE – Virkelige konsepter og løsninger skal testes ut på virkelige mennesker. Forankringen skal foregå på riktig sted. Vi skal brukerteste og lære av resultatene.

ITERER – Det legges opp til å iterere, forbedre, raffinere og være kreativ. Normalt skal det flere iterasjoner til før en ide, et konsept eller en løsning kan landes.

HELHET – Løsningen skal skape verdi for både organisasjon og sluttbruker (målgruppe). Dette oppnås blant annet ved å involvere ulike relevante fagdisipliner. Helheten betyr ofte en brukeropplevelse av noe unikt.

HOVEDFASER I DESIGN THINKING

1 – INTRO – Det må settes opp en god problemstilling og et mål før vi starter et Design thinking-prosjekt. Honda foreslår at vi spør hva som skal skje dersom våre antakelser eller muligheter er/blir valide. Dette kan gjøre oss i stand til å fokusere på hva vi skal komme fram til eller hva vi skal løse.

2 – UTFORSKE – Første fase handler om å utforske muligheter. Vi samler data og tilegner oss kunnskap om organisasjonen og målgruppen (avsender og mottaker). En god forståelse av målgruppen vil hjelpe oss å avdekke muligheter og designe en løsning som dekker målgruppens behov. Leveranser fra denne fasen er for eksempel målgruppeanalyse, prosjektbegrunnelse (første del) og behovsanalyse.

3 – DEFINERE – Definering er neste fase. Her tas funnene fra første fase videre og mulighetene blir mer konkrete. Når vi har oversikt over funn og behov kan vi starte brainstorming av ideer til løsning. Fasen avsluttes når vi har en liste over forslag til løsning.

4 – PRODUSERE – Vi utvikler konsepter, tester konseptene, velger konsept og starter prototyping. I denne fasen er det mye brukertesting, iterering, og redesign. Målet er å validere og bestemme hva som kan være med videre fra konseptutvikling til prototyping.

Defineringsfasen avsluttes med å levere validerte konsepter, både design og teknisk/arkitektur. Det skal også leveres beskrivelser og antakelser i forhold til bruk og verdi.

5 – RAFINERE – Raffinering er den siste av de tre hoveddelene. Når prototypen skal bli til et ferdig produkt er det viktig å brukerteste og raffinere design og brukeropplevelser.

Fasen er ferdig når Value proposition og prototype har blitt brukertestet av målgruppen. Implementeringen kan starte.

Verktøy

  • Business model canvas (Bør påbegynnes tidlig)
  • Research
  • Målgruppeintervju
  • Etnografi (Online og live) – Observasjoner i kontekst
  • Scan cards
  • Scenarioer og hypoteser
  • Service model canvas
  • Empatikart og/eller kundereise
  • Storyboard og etterfølgende storymapping
  • Konseptutvikling og brukertesting
  • Prototyping (Low fidelity)
  • Ferdigstille Business model canvas og sette opp Customer value proposition
  • Prioriteringskart
  • Prototyping (Denne delen må nødvendigvis bli omfattende i Design thinking. Vi må vurdere om innhold, interaksjonsdesign, grafisk osv skal være med)

Kommentar

Design thinking fungerer når vi har kontroll på målgruppen. Det er mange ganger viktig å være abstrakte og drive brainstorming for å komme opp med nye ideer. Det viktig å hele tiden ha målgruppen i bakhodet og sjekke ideer av med mennesker i målgruppen for å finne ut om vi er på riktig kurs eller ikke.

I en begrepsforvirret hverdag foretrekker jeg å sette sette SERVICE til Design Thinking, slik at det blir Service Design Thinking. Dette betyr ikke at vi må «slå sammen» tjenesten og produktet, men vi kan gjøre det dersom det er hensiktsmessig.