Livsverden

1. Handlingens parametre
2. Det sosiale og kulturelle rommet
3. Tidsdimensjonen
4. Kommunikasjonsmodellen

Handlingens fire hovedparametre – aktør, mål, middel og omgivelser – påvirkes av aktørens verdier, de konkrete handlingene som utføres, tilgjengelige ressurser og den sosiale konteksten handlingen skjer i. Aktøren handler med et bestemt mål, bruker midler som er tilgjengelige, og tilpasser seg omgivelsene, mens både bevisst og ubevisst kommunikasjon binder disse elementene sammen. Samspillet mellom parametrene, ressursene, verdiene og konteksten forklarer hvorfor handlinger utføres som de gjør.

• Verdier som parameter inneholder de verdier et individ har. Her snakker vi også om etikk og moral, samt ideologier og tanker.
• Handlinger vi foretar oss er et annet parameter. Dette er både beviste og ubeviste handlinger.
• Ressurser vi har til rådighet er i utgangspunktet flere parameter hvor menneskelige ressurser og pengelige ressurser er to interessante områder. Ressurser kan være mye annet også, både materielle og immaterielle ting.
• Sosial kontekst er stedet hvor handlingen foregår. Disse samfunnene eller miljøene kan være nære (familie) eller mindre nære (bekjentskap). Livsverdenen eksisterer også i sosiale sammenhenger. Den formes av vår interaksjon med andre mennesker, vår kultur, og samfunnets normer.

Bevisst og ubevisst kommunikasjon

De fire parametrene – aktør, mål, middel og omgivelser – bindes sammen gjennom både bevisst og ubevisst kommunikasjon. Gjennom bevisst kommunikasjon uttrykker aktøren intensjoner, valg og mål, mens ubevisst kommunikasjon viser seg i holdninger, vaner og sosiale mønstre som påvirker handlingen. Samlet skaper dette en helhetlig forståelse av hvordan handlinger formes og tolkes i en gitt kontekst.

Sosiale sammenhenger

Litt enklere forklart kan kontekst og de sosiale sammenhengene våre handlinger foregår i deles inn i flere ulike typer:

1. Primærgruppen – Familien, de aller nærmeste.
2. Sekundære grupper – Vennegjenger og bekjentskap, eller på motsatt side av skalaen grupper som samfunnet har dannet. Dette kan være fotballinteresserte, bilister osv.
3. Arbeidsplassen og kollegaene.
4. Virtuelle grupper, for eksempel «vi som ser på Top Gear».

Handlinger foregår alltid i en kontekst som påvirker hvordan de utføres og tolkes. Denne konteksten kan deles inn i fire typer:

1. Fysisk kontekst – de konkrete omgivelser og steder handlingen skjer i.
2. Sosial kontekst – de menneskene, grupper og relasjoner som påvirker handlingen.
3. Kulturell kontekst – normer, verdier, tradisjoner og forventninger som former handlinger.
4. Situasjonell kontekst – spesifikke omstendigheter, tidspunkter og hendelser som påvirker handlingen.

Hvor handlingene faktisk foregår, altså deres “arena” eller kontekst. Samspillet mellom disse konteksttypene avgjør hvordan handlingene forstås og hvilken effekt de får.

Primærgruppe, sekundærgruppe, arbeidsplass, virtuelle grupper

Dette fokuserer på sosiale arenaer og relasjonelle rammer for handlingene, og handler om hvilke menneskelige grupper aktøren inngår i og samhandler med. For eksempel kan handlingene til en ansatt kan påvirkes forskjellig når de skjer hjemme (primærgruppe) vs. på kontoret (arbeidsplassen) eller i en online gruppe (virtuell gruppe).

Fysisk, sosial, kulturell og situasjonell kontekst

Dette er en bredere kontekstuell ramme som dekker både omgivelser, relasjoner, normer og spesifikke situasjoner. Nå handler om hvordan handlingen formes av sted, mennesker, kultur og tid/omstendigheter. Styrken er at vi får en helhetlig forståelse av hvordan og hvorfor handlinger utføres.

Vår egen livsverden

En del av noen sin livsverden!

Vi er alle plassert i vår egen livsverden. I sentrum av vår livsverden er vår oppfattelse av «her og nå». Vår livsverden har en åpen struktur og er påvirkelig av både ytre faktorer og egne refleksjoner.

• Relativ fordel, som sosial prestisje
• Kompabilitet, som vaner, verdier, holdninger, erfaringer og behov
• Kompleksistet, som forståelse, vanskelighetsgrad, effektivitet og brukervennlighet
• Testbarhet, som andres erfaringer og usikkerhet
• Observerbarhet, som at andre kan se resultatet av innovasjonen

Relativ fordel viser til hvor mye bedre en ny løsning oppleves sammenlignet med det eksisterende. Jo tydeligere brukerne opplever fordelen i sin egen livsverden, desto større er sannsynligheten for at løsningen blir tatt i bruk.

Kompatibilitet beskriver hvor godt en ny løsning passer med brukernes eksisterende verdier, erfaringer og arbeidsmåter. Høy kompatibilitet med livsverden og etablerte praksiser øker sannsynligheten for at løsningen blir tatt i bruk.

Kompleksitet handler om hvor vanskelig en ny løsning oppleves å forstå og bruke. Jo mer kompleks en løsning virker for brukerne, desto mindre sannsynlig er det at den blir tatt i bruk.

Testbarhet viser til hvor lett det er for brukere å prøve ut en ny løsning før full implementering. Når en løsning kan testes i liten skala, øker forståelsen, tryggheten og sjansen for at den tas i bruk.

Observerbarhet handler om hvor synlige resultatene av en ny løsning er for andre. Jo tydeligere fordelene kan observeres i praksis, desto større er sannsynligheten for at flere ønsker å ta løsningen i bruk.