Konseptutvikling

Gjør ideer testbare, forståelige og beslutningsklare

Konseptutvikling handler om å gå fra innsikt til en tydelig idé om hvordan en løsning skal fungere før man begynner å bygge. Målet er å konkretisere hva vi skal lage og hvordan det skal skape verdi både for brukerne og organisasjonen.

Konseptutvikling i tjenestedesign og digitalisering handler om å konkretisere hvordan en løsning skal fungere før man går videre til utvikling og implementering. Målet er å beskrive et tydelig konsept som både brukere og virksomheten forstår og ser verdien av.

I mange digitale prosjekter er det tjenestedesigneren som gjennomfører mesteparten av konseptarbeidet, fordi tjenestedesign-prosessen i seg selv handler om å gå fra innsikt → idé → konsept → testet løsning. Tjenestedesigneren har metodikken for dette: innsiktsarbeid, behovsforståelse, visualisering, prototyping og testing.

Prosessen går vanligvis slik:

1. Innsikt og behov
   Man starter med å forstå brukernes behov, opplevelser og utfordringer, sammen med virksomhetens mål og rammer.
2. Idéutvikling og mulige retninger
   Innsikten brukes til å utvikle flere alternative konsepter på et overordnet nivå. Det kan være ulike måter å løse samme behov på.
3. Vurdering av alternativene
   Konseptene vurderes opp mot brukerverdi, teknisk gjennomførbarhet og forretningsmessig effekt.
4. Konseptvalg og konkretisering
   Det beste konseptet videreutvikles og beskrives tydelig, ofte gjennom skisser, storyboard, tjenestereiser og tidlige prototyper.

Konseptutvikling fungerer som broen mellom innsikt og løsning. Den sikrer at man ikke går rett til utvikling av teknologi uten å ha definert hva som faktisk skal skape verdi for brukerne og virksomheten.

Innsikt

Innsikt handler om å forstå situasjonen før man definerer løsninger. Innsikt gir et faktabasert grunnlag for konseptutvikling og for beslutninger i tjenestedesign og digitaliseringsprosjekter, så man unngår å bygge løsninger basert på antakelser. Innsikt kan omfatte:

Virksomhetens mål, prioriteringer og begrensninger

I tjenestedesign og konseptutvikling er det avgjørende å forstå ikke bare brukernes behov, men også virksomhetens retning og rammer. Innsikt fra virksomheten gir et realistisk og strategisk fundament for digitalisering.

Virksomhetens mål
beskriver hva organisasjonen ønsker å oppnå. Det kan handle om effektivisering, økt kundetilfredshet, reduksjon av kostnader, nye inntektsstrømmer eller å styrke konkurransekraften. Når tjenestedesign kjenner målene, kan konseptene utformes slik at de både skaper verdi for brukeren og støtter virksomhetens strategi.

Prioriteringer
handler om hva virksomheten velger å fokusere på først. Ikke alt kan løses samtidig. Prioriteringer påvirkes ofte av situasjon, risiko, ressurser og lederforankring. Tjenestedesign bidrar med fakta og innsikt for å prioritere tiltak som gir størst effekt.

Begrensninger
er rammer som må respekteres. Det kan være teknologiske begrensninger, regulatoriske krav, kapasitet, tid, budsjett eller avhengigheter mellom team. Innsikt om begrensninger tidlig i prosessen sikrer at konseptene er realistiske og gjennomførbare.

Eksisterende prosesser, systemer og berøringspunkter

For å lykkes med digitalisering og konseptutvikling må man forstå hvordan virksomheten fungerer i dag. Det innebærer å få oversikt over hvilke prosesser som finnes, hvilke systemer som brukes og hvor brukere og ansatte er i kontakt med tjenesten. Fremtiden kan ikke designes uten å forstå nåtiden.

Eksisterende prosesser
viser hvordan arbeidet faktisk utføres i dag, ikke bare slik det er dokumentert. De avdekker steg, unødvendighet, ventetid og friksjon. Innsikt i prosessene gjør det mulig å se hva som bør forbedres, automatiseres eller fjernes.

Eksisterende systemer
forteller hva virksomheten allerede har tilgjengelig teknologisk. Det inkluderer systemenes kapasitet, begrensninger og avhengigheter. Å forstå dagens systemlandskap sikrer at nye konsepter ikke kolliderer med tekniske realiteter og at man kan bygge videre på det som fungerer.

Berøringspunkter
er alle steder hvor brukere eller ansatte møter tjenesten, både digitalt og fysisk. Disse punktene viser hvordan tjenesten faktisk oppleves, og hvor den skaper verdi eller frustrasjon. De er viktige for å forstå sammenhengen mellom prosess, system og brukeropplevelse.

Brukernes behov, motivasjon, frustrasjoner og opplevelser

Digitalisering lykkes først når løsningene skaper verdi for de som faktisk skal bruke dem. For å forstå dette må vi gå tett på brukerne og se hvordan de jobber, hva som driver dem, og hva som skaper hindringer.

Behov
handler om hva brukerne må få gjort for å lykkes i arbeidet sitt. Ikke hva de ønsker seg, men hva som er nødvendig for å bidra til virksomhetens mål.

Motivasjon
viser hva som gir brukerne mening og fremdrift. Det handler om hvorfor oppgaven er viktig for dem, og hva som gjør at de velger én arbeidsmetode fremfor en annen.

Frustrasjoner
avdekker barrierer i dagens situasjon. Det er her vi finner smertepunkter, ineffektivitet og irritasjon. Frustrasjoner er verdifulle fordi de peker direkte på forbedringsmuligheter.

Opplevelser
gir innsikt i hvordan tjenesten føles i bruk. Opplevelsen påvirker om løsningen blir tatt i bruk, om man stoler på den og om man anbefaler den videre.

Konseptutvikling

Stegene i konseptutvikling

Forstå utgangspunktet
Vi starter alltid med innsikt: Virksomhetens mål, brukernes behov og dagens prosesser og systemer. Dette gir et realistisk bilde av hva som skal løses og hvorfor.

Definere problemet og avgrense
På bakgrunn av innsikten formulerer vi en tydelig problemstilling og avklarer hva som ligger innenfor og utenfor konseptet. Dette gir fokus og hindrer at alt skal løses samtidig.

Utforske muligheter og idéer
Sammen med fagpersoner, folk i målgruppen og tekniske ressurser utvikles alternative måter å løse behovet på. Her handler det om å tenke bredt før vi snevrer inn.

Forme konseptet
Vi velger ett eller flere løsningsspor og konkretiserer dem. Det kan være i form av skisser, en enkel prototype eller en beskrivelse av hvordan tjenesten skal fungere.

Teste og verifisere
Konseptet testes med reelle brukere og fagpersoner. Vi undersøker om det dekker behovene, oppleves som relevant, skaper verdi og passer inn i virksomhetens rammer og systemer.

Modne og beslutte
Basert på testene justeres konseptet. Før beslutning dokumenteres hva konseptet innebærer, gevinster, avhengigheter og estimert ressursbehov. Dette gir et trygt beslutningsgrunnlag for videre utvikling.

Verktøy og metodikk

Skisser og tegninger
Start med enkle skisser for å få ned grunnleggende ideer. Dette kan være håndtegnede eller digitale skisser som gir en rask oversikt over konseptet.

Diagrammer og flytskjemaer
Bruk diagrammer og flytskjemaer for å vise hvordan ulike deler av konseptet henger sammen, prosesser og brukerreiser.

Wireframes
Lag wireframes for å illustrere hvordan brukergrensesnittet vil se ut og fungere. Dette er spesielt nyttig for digitale produkter og tjenester.

Prototyper
Utvikle prototyper som kan være interaktive eller fysiske modeller for å vise hvordan konseptet fungerer i praksis. Prototyper gir en hands-on måte å teste og evaluere ideer.

Arbeidsprosesser
Bruk storyboard eller tilsavrende for å visualisere brukerens reise gjennom konseptet. Dette kan hjelpe med å forstå hvordan brukere vil oppleve og interagere med løsningen.

Presentasjoner
Utarbeid presentasjoner som bruker visuelle hjelpemidler for å formidle konseptets kjerneideer og verdier til interessenter og beslutningstakere.

Visualisering i konseptutvikling gir en konkret, visuell representasjon av ideene, som hjelper til med å avklare, kommunisere og videreutvikle konsepter på en effektiv måte.

Konseptutviklerens ansvar

Konseptutvikleren har ansvar for å utvikle og forme løsningens retning før utvikling starter. Rollen sørger for at konseptet er godt forankret i innsikt, virksomhetens mål og tekniske realiteter. Konseptutvikleren skal:

Forstå behov og mål
ved å samle innsikt fra brukere, virksomheten og eksisterende prosesser.

Definere problemet tydelig
og avgrense hva konseptet skal og ikke skal løse.

Utforske og utvikle mulige løsningsalternativer
i samarbeid med fagmiljø, tjenestedesign, produkteier og tekniske ressurser.

Visualisere og konkretisere konseptet
gjennom skisser, modeller eller prototyper slik at alle forstår retningen.

Teste og verifisere idéene
med brukere og organisasjon for å sikre at konseptet gir verdi, er mulig å realisere og støtter virksomhetens mål.

Forberede beslutningsgrunnlag
som beskriver konseptet, forventet gevinst, avhengigheter og anbefaling for videre utvikling.

Eierskap til konseptet

Tjenestedesigneren kan utvikle konseptet, men det betyr ikke nødvendigvis at tjenestedesigneren eier konseptet alene.

Tjenestedesigner bidrar med innsikt, behovsforståelse, idéutvikling, konseptskisser, prototyping, brukertesting.
Produkteier (PO) bidrar med å prioritere mål, effekt, scope og retning. Sikrer verdiskaping og forretningsmessig forankring.
Tech lead / arkitekt bidrar med å sikre at konseptet er gjennomførbart teknisk og passer inn i systemlandskapet.
Konseptutvikler (hvis egen rolle) bidrar med å koordinere konseptprosessen og oversetter innsikt til beslutningsgrunnlag.

Tjenestedesigneren utvikler konseptet.
Produkteieren retter det inn mot mål og prioriteringer.
Tech lead sikrer at det kan realiseres.

Riktig konsept

Å velge riktig konsept handler ikke om å velge det mest kreative eller teknologisk avanserte, men det som gir størst verdi med minst risiko. Vi sammenligner alternative konsepter basert på tre kriterier:

Brukerverdi
Dekker konseptet faktiske behov? Reduserer det frustrasjoner? Gir det bedre arbeidsflyt og beslutningsgrunnlag?

Forretningsverdi
Bidrar konseptet til virksomhetens mål? Støtter det strategien, kapabiliteter og ønsket effekt?

Gjennomførbarhet
Er løsningen realistisk innenfor tid, budsjett og tekniske rammer? Passer den inn i systemlandskap, prosesser og sikkerhetskrav?

Et konsept er riktig når det treffer alle tre. Derfor brukes innsikt, skisser, prototyper og tidlig testing som beslutningsgrunnlag, ikke magefølelse eller preferanser.

Det riktige konseptet er det som gir verdi og lar seg realisere, ikke det som bare ser best ut på tegnebrettet.