Innhold

Relevant for målgruppen

Det viktigst i en IT-løsning er innholdet, enten det handler om et nettsted, intranett eller andre varianter. Relevant innhold er avgjørende for om løsningen har livets rett eller ikke.

Relevant innhold

Innholdet må være relevant for målgruppen og deres interesser eller arbeidsoppgaver. Det bør adressere aktuelle emner, prosedyrer og verktøy som er viktige for organisasjonen. Det bør svare på spørsmål eller løse problemer, ansett hvem målgruppen er.

Høykvalitetsinnhold bør være godt skrevet, lett å lese og forstå. En god metodikk er å bruke korte setninger, overskrifter og punktlister for å organisere informasjonen.

For nettsteder, optimalisering for søkemotorer (SEO) er viktig for å øke synligheten. Bruk relevante søkeord og metadata. SEO skal heller ikke undervurderes for interne løsninger. Et godt søk med relevante søkeresultater er viktig.

Innholdet skal være lett tilgjengelig for alle, uavhengig av teknisk kompetanse. Unngå teknisk sjargong og bruk enkelt språk der det er mulig. Tilpass språk og ethos til målgruppens kultur.

Hold innholdet relevant ved å oppdatere det regelmessig. Dette er spesielt viktig på intranett, der aktuelle prosedyrer og verktøy må være tilgjengelig.

Bilder, videoer og grafer kan forbedre brukeropplevelsen og gjøre innholdet mer engasjerende og relevant. Husk at visuelle elementer kan støtte innholdet og gjøre hele opplevelsen bedre og mer intuitiv.

Inkluder klare oppfordringer til handling, slik at brukerne vet hva de skal gjøre videre. «Call to action» handler om brukervennlighet og effektivitet. Samtidig reduseres frustrasjon.

For intranett, håndter sensitive data på en sikker måte, med tilgang begrenset til de som trenger det. Ansatte er i dag mer og mer bevisste på sikkerhet og forventer det samme av arbeidsgiver.

Målgruppens behov for innhold

For både nettsteder og intranett er det essensielt å lage innhold som er relevant og møter brukernes behov. Dette kan oppnås gjennom grundig innsiktsarbeid, målrettet kommunikasjon og kontinuerlig tilpasning basert på brukerinvolvering. Ved å fokusere på relevans og behov kan organisasjoner sikre at innholdet de leverer, både engasjerer og gir verdi til brukerne.

Vi kan dele informasjonsbehovene inn i tre deler:

Informasjonsbehov

Brukerne søker ofte etter spesifikk informasjon for å løse et problem eller ta en beslutning. Dette kan være alt fra produktdetaljer til retningslinjer og prosedyrer. Innholdet de finner må selvsagt oppleves som relevant.

Praktiske behov

Innholdet bør hjelpe brukerne med praktiske oppgaver, som å navigere i systemer, forstå prosesser eller få tilgang til ressurser. For eksempel kan ansatte trenge lett tilgjengelig informasjon om fraværsregler.

Emosjonelle behov

Innholdet kan også adressere emosjonelle behov, som å skape en følelse av tilhørighet eller motivasjon. På intranett kan for eksempel historier om suksess eller anerkjennelse av ansatte være med på å bygge en positiv bedriftskultur.

Innholdsstrategi

En innholdsstrategi er en overordnet plan som fokuserer på hvorfor og hvordan innhold brukes for å oppnå spesifikke mål. Den fungerer som et rammeverk for innholdsarbeidet og gir veiledning om hva slags innhold som skal lages og for hvem. Strategien handler om langsiktige mål og hvordan innholdet ditt støtter forretningsmål.

En vellykket innholdsstrategi er en dynamisk prosess som krever kontinuerlig evaluering, iterering og justering. Det er fullt mulig å utvikle en strategi som er målrettet, effektiv og tilpasset spesifikke behov og mål. Strategien inneholder flere steg som kan hjelpe til å definere, planlegge og implementere innholdet på en god måte måte:

Mål

Hva er formålet? Hva ønsker man å oppnå med innholdet? (f.eks. øke trafikk, forbedre konverteringer, bygge merkevarebevissthet). Sett opp mål som er relevante, konkrete, realistiske og målbare.

Målgruppen

Foreta en målgruppeanalyse og lag en grundig beskrivelser av hvem målgruppen er. Beskrivelsen må inneholde informasjon om relevans, behov, utfordringer, arbeidsprosesser osv.

Gjennomfør innholdsrevisjon

Evaluer eksisterende innhold og identifiser hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Fokuser på relevansen i innholdet. Finn ut hvilke emner eller typer innhold som mangler, basert på målgruppen og deres behov. Finn også ut hva slags innhold som ikke er relevant. Irrelevant innhold som ikke dekker noens behov er «støy».

Planlegg innholdet

Planlegg hvilke emner og typer innhold som skal publiseres, hvor og når. Beskriv hvilke typer innhold som skal produseres (artikler, videoer, infografikker, etc.). Beskriv også når det eventuelt skal fjernes.

Lag innhold

Definer hvem som skal lage innholdet. Er det internt, eksternt, eller begge deler? Etabler standarder for kvalitet og sørg for at innholdet er godt skrevet og visuelt tiltalende. Det kan være smart å opprette en redaksjon eller i det minste redaksjonsrelevante roller.

Publiser innholdet

Identifiser hvor innholdet skal publiseres (organisasjonens intranett, nettsted, sosiale medier, nyhetsbrev etc.). Sørg for at innholdet er optimalisert for søkemotorer for å øke synligheten. Ikke glem UU, universell utforming.

Utfør målinger

Sett opp målinger for å se om innholdet blir lest og brukt. Bruk gjerne verktøy som Google Analytics for å se hva som fungerer og hva som ikke er relevant. Utfør også egne kvantitativt og kvalitativt undersøkelser.

Videreutvikle innholdet

Samle tilbakemeldinger fra målgruppen for å forstå hva som kan forbedres. Oppdater innholdsstrategien basert på analyser og tilbakemeldinger for å sikre kontinuerlig forbedring. La innholdet være levende, oppdatert og relevant.

Strategi og plan

Forskjellen mellom en innholdsstrategi og en innholdsplan ligger i deres fokus og funksjon, selv om de ofte brukes sammen for å sikre effektiv innholdsproduksjon og distribusjon.

En god innholdsstrategi legger grunnlaget for en effektiv innholdsplan. Strategien gir veiledning, mens planen sikrer at innholdet blir produsert og publisert på riktig måte.

Innholdsplan

En innholdsplan er en konkret og detaljert plan for hva slags innhold som skal produseres og publiseres. Planen forteller når og hvor det skal publiseres, og hvem som er ansvarlig for det. Mens innholdsstrategien gir retning, er innholdsplanen den praktiske gjennomføringen av strategien.

En godt laget innholdsplan er en viktig del av en suksessfull innholdsstrategi, da den hjelper med å sikre at du konsekvent leverer kvalitetsinnhold som er målrettet og relevant for din målgruppe.

Innholdsplanen handler om det praktiske hva, når og hvem for å implementere strategien. Den fokuserer på emner, publiseringsdatoer, og ansvarsområder. Innholdsplanen er kortsiktig og mer operativ, og den er basert på strategien.

Innholdsplanen steg-for-steg:

Innholdstype:

Hva slags innhold skal produseres? Dette kan være fagbeskrivelser, instruksjonsvideoer, stillingsinstrukser, infografikker, prosesser, prosedyrer og mye mer.

Emner:

Hvilke konkrete innholdsemner skal dekkes? Gi en oversikt over hvilke områder, temaer eller spørsmål innholdet dekke.

Publiseringsdatoer:

En klar tidslinje eller innholdskalender sikrer at innholdet kommer ut når det skal. Det samme med avpubliseringer.

Kanalvalg:

Hvor skal innholdet publiseres? Dette kan være på et intranettområde, en fagside, nettsted eller andre plattformer.

Ansvarlige:

Hvem skal lage, redigere, og publisere innholdet? Det er viktig å ha klare ansvarsområder for å sikre at alle vet hva de skal gjøre og når.

Måleparametere (KPIer):

Hvordan skal du måle at innholdet oppleves som relevant? Sett opp relevante KPIer som trafikk, delinger, konverteringer, eller engasjement som likes og kommentarer.

Innholdsrevisjon

En innholdsrevisjon er en prosess der du systematisk gjennomgår alt eksisterende innhold på nettsiden din for å evaluere dets effektivitet, relevans, og kvalitet.

Målet med innholdsrevisjonen er å identifisere innhold som kan forbedres, omstruktureres, slettes, eller gjenbrukes for å bedre støtte forretningsmål og brukernes behov. Dette sier også noe om hvilke områder av innholdsstrategien som fungerer bra og hvilke som trenger forbedring.

Her er stegene i en innholdsrevisjon:

Hva er målet med innholdsrevisjonen?

Bestem hvorfor det er behov for en revisjon av innholdet. Målet er viktig når det skal prioriteres etter revisjonen.

Lag en liste som viser innholdet som finnes i dag

Lag en liste over alt innholdet på nettsiden eller løsningen som skal revideres. Dette kan inkludere alt fra blogginnlegg, landingssider, produktbeskrivelser, videoer og infografikker.

Bruk gjerne et verktøy som Google Analytics, eller manuelt gå gjennom sidene for å lage en oversikt over alt innholdet på nettstedet, intranettet osv.

Innhold som skal kartlegges er typisk følgende:

• URL til hver side
• Tittel på innholdet
• Publiseringsdato
• Siste oppdateringsdato
• Innholdstype (blogg, landingsside, produktside, etc.)

Analyse av nøkkelinformasjon

For hver innholdsside, analyser følgende:

• Hvor mye trafikk er det på siden? (Fordel å bruke Google Analytics)
• Hvordan rangerer siden for viktige søkeord? Er siden optimalisert for SEO?
• Hvor lenge blir brukerne på siden? Leser de innholdet hele veien? Er det delinger?
• Er innholdet korrekt, oppdatert, og relevant?
• Fører innholdet til ønskede handlinger (f.eks. nedlastinger, abonnement)?

Kategoriser og prioriter innholdet

Gå gjennom innholdet og kategoriser det i tre hovedgrupper basert på analysen:

1. Behold innhold som fungerer bra og fortsatt er relevant.
2. Oppdater innhold som er relevant, men trenger oppdateringer for å være mer nøyaktig eller optimalisert for SEO.
3. Slett innhold som er utdatert, irrelevant, eller av lav kvalitet og ikke gir noen verdi.

Identifiser innholdsmangler

Se på eksisterende innhold, er det viktige emner som ikke er adressert? Let etter områder der målgruppen kan ha behov for mer informasjon.

Optimaliser SEO

Målet er at brukerne skal finne det relevante inneholdet de har behov for, hvis ikke nås ikke målene.

1. Sjekk at alle sider har optimaliserte titler, metabeskrivelser, og bruker relevante nøkkelord.
2. Fiks tekniske SEO-feil som ødelagte lenker, manglende alt-tekst på bilder, og trege lastetider.
3. Sørg for at innhold linker til annet relevant innhold på nettstedet for bedre navigasjon og SEO-verdi.

Dokumenter endringer

Når endringer blir gjort, dokumenter hva du endringen er. Dette kan være oppdaterte versjoner av innholdet eller merknader om hvorfor innhold ble slettet. Dette gir deg historikk for fremtidige revisjoner, og bedre forutseninger for oppdatert og relevant innhold.

Sett en oppfølgingsplan

Innholdsrevisjon bør ikke være en engangshendelse. Sett en plan for regelmessige revisjoner (f.eks. en gang i året) for å sikre at nettstedet ditt holder seg oppdatert og relevant.

Innholdsarkitektur

Innholdsarkitektur er grunnsteinen som gjør det mulig for både innholdsstrategien og innholdsplanen å fungere optimalt. Den gir strukturen som lar brukerne finne og bruke informasjonen effektivt, og den skaper et system som forenkler innholdsproduksjon og innholdsvedlikehold. Uten en god innholdsarkitektur risikerer du at strategien ikke blir implementert effektivt og at planen ikke oppfyller målene om brukervennlighet og tilgjengelighet.

Mens innholdsstrategi handler om de overordnede målene for innholdet, er innholdsarkitekturen er et avgjørende verktøy for å omsette denne strategien til virkelighet ved å sørge for at innholdet er tilgjengelig og strukturert på en måte som er intuitiv og nyttig for brukerne.

Innholdsplanen er en konkret handlingsplan for hvordan innholdsstrategien skal gjennomføres. Den omfatter hva som skal publiseres, når og hvordan det skal skje, og hvem som er ansvarlig.

Innholdsarkitekturen spiller en viktig rolle her ved å definere hvor og hvordan innholdet skal plasseres og organiseres på intranettet, slik at det enkelt kan implementeres i henhold til planen.

Innholdsarkitektur støtter innholdsstrategien og innholdsplanen på følgende måter:

Innholdsarkitektur sørger for at medarbeidere finner den informasjonen de trenger raskt, uavhengig av kompleksiteten i innholdet på intranettet. En godt utformet innholdsarkitektur definerer hvilke hoved- og underkategorier som innholdet skal plasseres i.

Ved å organisere innholdet rundt brukernes behov og virksomhetens mål, sikrer innholdsarkitekturen at riktig informasjon leveres til de riktige menneskene til riktig tid. Innholdsarkitekturen sørger for at innholdet er tilgjengelig via logiske navigasjonsstier, som også må reflekteres i innholdsplanen.

En sentral del av innholdsstrategien er å fokusere på brukeropplevelse. Innholdsarkitekturen hjelper til med å designe navigasjonsveier, kategorier, og strukturer som speiler hvordan brukerne faktisk søker etter og bruker informasjon.

Innholdsarkitektur bidrar til å sikre at innholdet på intranettet er konsistent, både når det gjelder stil og struktur, noe som igjen styrker bedriftens strategi om en tydelig og effektiv kommunikasjon. Innholdsarkitekturen gir også en struktur for hvordan innhold prioriteres og presenteres.

Brukertest av innhold

For å teste relevansen i innholdet, brukes det en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder. Dette kan være brukerintervjuer, spørreundersøkelser, A/B-testing, og analyseverktøy som gir innsikt i brukeradferd.

Ved å forstå hvordan brukerne opplever innholdet, kan innholdet forbedres. Da sikres både relevansen og kvaliteten, og innholdet møter brukernes behov.

Her er noen måter brukerne kan vurdere relevans og kvalitet på innholdet i en løsning:

Brukerintervjuer

Brukerintervjuer innebærer at tjenestedesigner eller andre direkte snakker med brukere for å forstå deres perspektiv på innholdet. Det kan stilles spørsmål om brukeren opplever innholdet som nyttig, tydelig, og relevant for deres behov.

Vi får direkte tilbakemelding fra brukerne om innholdet lever opp til deres forventninger. Det er mulig å stille oppfølgingsspørsmål, be om forklaringer, utdypinger og eksempler. Dette er en kvalitativ metode som normalt gir stor verdi. Den kan utføres som alt fra kjappe avklaringsseanser til mer dybdeaktige intervjuer med en eller flere mennesker.

Spørreundersøkelser

En rask og effektiv kvantitiv måte å samle inn tilbakemeldinger på er gjennom spørreundersøkelser som kan sendes til brukere. Det er mulig å spørre brukere om hvor relevante de fant det spesifikke innholdet, og om det var noe de følte manglet. Spørreundersøkelser kan også kartlegge hvor fornøyde de var med innholdet som helhet. Det er naturligvis ikke mulig å stille oppfølgingsspørsmål. Det er også en risiko knyttet til utforming av spørsmål og svaralternativer.

A/B-testing

A/B-testing innebærer at brukerne får se forskjellige versjoner av innhold for å se hvilken versjon som gir best opplevelse. Ved å sammenligne to versjoner av innhold, er det mulig å finne ut hvilken versjon brukerne finner mest relevant. Dette kan være nyttig for å teste forskjellige innholdstyper, formater, lengder eller vinklinger. En god og nyttig metode, men alltid en risiko for at brukerne ville foretrukket versjon C som de aldri fikk se.

Analytics og adferdsdata

Ved hjelp av verktøy som Google Analytics, kan det spores hvordan brukerne navigerer på nettsiden eller intranettet. Det finnes tall for hvor lang tid de bruker tid på spesifikke sider, og hvilke sider de forlater raskt. Hvis brukerne forlater en side raskt, kan det være et tegn på at innholdet ikke er relevant eller dekker behov for informasjon. Høye fluktfrekvenser eller kort tidsbruk på viktige sider kan indikere at innholdet ikke treffer målgruppen. Analysen kan følges opp med f.eks. brukerintervjuer.

Oppgavetesting

Oppgavetesting går ut på at brukerne får spesifikke oppgaver å løse på nettstedet eller intranettet, som å finne bestemte dokumenter eller informasjon. Du observerer hvordan de navigerer og om de klarer å finne det de trenger.

Hvis brukerne raskt finner relevant innhold og kan løse oppgaven effektivt, indikerer det at innholdet er godt organisert og relevant. Hvis de sliter med å finne det de trenger, kan det bety at innholdet er dårlig kategorisert eller at det ikke møter brukernes behov. Oppgavetesting gjøres ofte på et tidlig steg, for eksempel når det lages prototype av nye løsninger.

Heatmaps

Heatmap-verktøy som Hotjar viser hvilke deler av en løsningen brukerne klikker mest på, hvor langt de scroller, og hvor de bruker mest tid. Hvis brukerne fokuserer på visse deler av innholdet, viser det at dette er spesielt relevant. På den andre siden, hvis brukerne ignorerer viktige seksjoner, kan det være et tegn på at det ikke appellerer eller virker irrelevant. Metodikken bør ses i sammenheng med visuelt design.

Card sorting

Brukere blir bedt om å sortere innhold i kategorier som gir mening for dem. Dette er en form for strukturert tilbakemelding om hvordan de ville organisert informasjonen. Card sorting avslører hvordan brukerne tenker om innholdets organisering, noe som kan avdekke hvorvidt innholdet fremstår som relevant og lett tilgjengelig. Hvis brukerne sorterer informasjon annerledes enn du har gjort, kan det være et tegn på at innholdsarkitekturen ikke stemmer med deres forventninger.

Card sorting, eller tilsvarede, gjøres vanligvis tidlig i et utviklingsprosjekt. Metodikken kan likevel brukes i andre sammenhenger for å teste innholdsrelevansen, spesielt hierarkisk.

Tree testing

Dette er en metode hvor brukere tester navigasjonsstrukturen uten visuelle elementer. De blir bedt om å finne spesifikke typer informasjon basert på en gitt struktur. Ved å se hvor lett brukerne finner riktig innhold gjennom navigasjonen, kan teamet vurdere om informasjonen er organisert på en måte som oppleves som relevant og logisk. Det finnes mange varianter av tretesting.

Analyse av brukertesting

Hvordan vurdere testresultatene

Innsamlede data fra brukertestene kan analyseres for å få innsikt i hvordan brukerne oppfatter innholdet. Hva som testes styrer selvsagt analysen, men vi ser typisk etter følgende:

1. Hvilket innhold opplever målgruppen som mest relevant?
2. Hva kan forbedres og hva mangler. Hva oppleves eventuelt som irrelevant?
3. Prioritering av endringer – Hva er viktigst?