Design Thinking

Kreativitet og oppfinnsomhet

Design thinking er et rammeverk for kreativitet og oppfinnsomhet. Det er også en prosess for eksperimentering. Metodikken gjør oss i stand til å forstå sluttbrukernes behov. Folk først, sier Design thinking.

Brukerfokusert og iterativ tilnærming til problemløsning!

Design Thinking er en brukerorientert tilnærming til problemløsning som kombinerer kreativitet og analyse. Metoden innebærer å forstå brukernes behov, definere problemer, generere ideer, lage prototyper og teste løsninger iterativt for å utvikle innovative og brukervennlige produkter eller tjenester.

Design Thinking skaper verdi ved å kombinerer brukersentrering, kreativitet, og praktisk testing for å skape innovative løsninger som fungerer i praksis. Fordelene er mange, spesielt i komplekse og innovative prosjekter.

Kjente organisasjoner som Honda og Cisco har brukt Design thinking for å adressere hverdagslige utfordringer. I følge Soichiro Honda handler alt om filosofi, og påpeker at han ikke mener lesing av filosofi, men erfaring. Honda bruker Design thinking til alt fra kunder til ansatte på samlebåndet for båtmotorer.

Design er både en prosess og et resultat. Design handler om å skape, og Honda ser på design som løsning, verdi, stil, funksjon og problemløsing.

Kjennetegn ved Design Thinking

En iterativ prosess som setter brukerens behov i sentrum for utvikling av nye tjenester eller produkter.

Brukersentrert tilnærming:

Design Thinking setter brukerne og deres behov i sentrum. Dette sikrer at løsningene som utvikles er relevante og møter faktiske behov, noe som ofte resulterer i bedre brukeropplevelser og høyere kundetilfredshet. Det hele starter gjerne med å observere menneskene i målgruppen for å forstå deres mål, behov og utfordringer.

Fremmer kreativitet og innovasjon:

Metoden oppmuntrer til kreativ tenkning og utforsking av nye ideer. Man strekker seg etter nye og originale ideer. Det er lov til å eksprimentere med ulike ideer og løsninger for å finne den beste. Dette kan føre til mer innovative løsninger som utfordrer etablerte måter å gjøre ting på, og kan åpne for nye muligheter.

Tverrfaglig samarbeid om ideer:

Design thinking legger opp til at vi skal samarbeide om å utvikle ideer. Ideene skal være forståelige og brukbare for alle involverte. Honda vil vi skal drømme om en meningsfull fremtid. De oppfordrer oss til å samarbeide med hender, hjerte og tanker. Design Thinking bringer altså sammen mennesker fra ulike fagområder for å samarbeide. Denne tilnærmingen bidrar til å samle ulike perspektiver, noe som ofte fører til mer vellykkede og helhetlige løsninger.

Iterativ prosess:

Design Thinking bruker en iterativ prosess der ideer utvikles, testes, og raffineres kontinuerlig. Denne løpende feedback-sløyfen reduserer risikoen for store feil og sørger for at løsninger blir justert etter tilbakemeldinger fra brukerne.

Hurtig prototyping:

Ved å lage enkle prototyper tidlig i prosessen, kan man raskt teste og validere ideer før man investerer mye tid og ressurser. Dette reduserer risikoen for at man utvikler produkter som ikke fungerer eller som ikke appellerer til brukerne.

Øker empati og forståelse:

Design Thinking fokuserer på empati, noe som hjelper designere og utviklere med å forstå brukernes følelser, smertepunkter, og motivasjoner. Dette fører til løsninger som ikke bare fungerer teknisk, men også emosjonelt for brukerne. Virkelige konsepter og løsninger skal testes ut på virkelige mennesker. Forankringen skal foregå på riktig sted. Vi skal brukerteste og lære av resultatene.

Tilpasningsdyktighet:

Løsningen skal skape verdi for både organisasjon og sluttbruker (målgruppe). Dette oppnås blant annet ved å involvere ulike relevante fagdisipliner. Helheten betyr ofte en brukeropplevelse av noe unikt. Metodikken kan brukes på tvers av bransjer og problemtyper, fra produktutvikling til forretningsstrategier, og kan skaleres for både små og store prosjekter.

Hovedfasene

En iterativ prosess for å forstå, skape og teste!

Design Thinking er ikke en lineær prosess. Ofte må man gå tilbake til tidligere faser for å justere eller forbedre ideer og prototyper basert på ny innsikt eller tilbakemeldinger. For eksempel kan testing avdekke nye brukerbehov, som gjør at man må tilbake til empatifasen for å få bedre forståelse.

Disse fem fasene hjelper teamet med å bevege seg fra å forstå problemet til å utvikle brukersentrerte, innovative løsninger gjennom en fleksibel og iterativ tilnærming. Her er en oversikt over de fem fasene:

1. Empati

Å forstå brukernes behov, kultur, følelser og utfordringer. Denne fasen handler om å sette seg inn i brukerens perspektiv.

Metoder: Intervjuer, observasjoner, feltarbeid, brukerstudier, og undersøkelser brukes for å samle innsikt om brukernes opplevelser og problemer.

2. Definere

Basert på innsikten fra empatifasen, defineres selve problemstillingen eller utfordringen som skal løses. Denne fasen fokuserer på å tydelig formulere brukerens behov og smertepunkter.

Metoder: Opprette problemdefinisjoner eller brukerutfordringer, og samle innsikt til en klar, fokusert problemstilling.

3. Ideutvikling

Generere så mange ideer som mulig for å løse det definerte problemet. Her handler det om å tenke kreativt og bredt uten å begrense seg i starten.

Metoder: Brainstorming, mind mapping, skissering, og andre kreative metoder for å komme opp med nye og innovative ideer.

4. Prototyping

Lage enkle, intuitive design av de beste ideene. Prototyper gir mulighet til å teste ideene raskt og effektivt.

Metoder: Lage prototyper (for eksempel skisser, wireframes, eller interaktive modeller) som gir en visuell og funksjonell representasjon av løsningen.

5. Testing

Teste prototypene med reelle brukere for å samle tilbakemeldinger og finne ut hva som fungerer og hva som må forbedres.

Metoder: Brukertesting, feedback-sesjoner, og observasjoner av hvordan brukerne interagerer med prototypen. Løsningen itereres og forbedres basert på resultatene.

Ulemper med Design Thinking

Selv om Design Thinking kan være en effektiv metode for innovasjon og problemløsning, har den også noen ulemper og begrensninger:

Vanskelig å anvende i komplekse organisasjoner:

I en del organisasjoner kan det være vanskelig å få med alle nødvendige mennesker på en fleksibel og iterativ prosess som metodikken krever. Tradisjonelle strukturer kan motarbeide den kreative og tverrfaglige tilnærmingen.

Fokuserer på brukerne, men overser forretningsmål:

Selv om Design Thinking er brukersentrert, kan den i noen tilfeller føre til at man mister fokuset på de forretningsmessige målsetningene. Det kan være en utfordring å balansere mellom brukernes behov og organisasjonens strategiske eller økonomiske hensyn.

Ikke egnet for alle typer problemer:

Design Thinking er definitivt best egnet for ukjente problemer som krever kreativitet og nytenkning. For typiske rutineoppgaver, eller situasjoner hvor løsningene allerede er velkjente, kan andre metoder være bedre egnet.

Krever en åpen kultur for å lykkes:

Design Thinking krever en kultur som støtter åpenhet, eksperimentering og tilbakemeldinger. I organisasjoner med endringsmotstand, redusert åpenhet for kreativitet, eller risikoaversjon, kan metoden møte utfordringer.

Krever spesifikk kompetanse:

Selv om prinsippene bak Design Thinking kan virke enkle, krever det ferdigheter innen empati, kreativ problemløsning, og prototyping for å lykkes. Det kan være utfordrende for team uten tidligere erfaring med metoden å få full nytte av prosessen.